inkl. mva.
Nye idéstrømninger og religiøse alternativer har vokst frem til alle tider i historien. Det tidligere enhetssamfunnet er erstattet med et flerkulturelt samfunn der livssyn og religioner lever side om side i stadig større grad. En del retninger har gamle tradisjoner, som humanismen, der det spesifikt menneskelige står i sentrum. Her finnes det forløpere fra antikkens Hellas, fra renessansen og fra 1700-tallets opplysningstid. I vår tid preger humanistiske grunnverdier i stor grad FNs handlemåte. Den moderne humanismen omfatter flere forskjellige retninger. Man kan snakke om religiøs humanisme, sekulær humanisme representert ved Human-Etisk Forbund, og eksistensialisme, som har inspirert mange skjønnlitterære forfattere. Også naturalismen, hvor mennesket ses som ett av mange uttrykk for liv og natur, har påvirket vår tid. Ikke bare Darwin, men også Marx og Freud har bidratt til nye tolkninger av menneskets situasjon. Kritikk av tradisjonell kristendom er imidlertid ikke det samme som kritikk av den religiøse dimensjonen. I våre dager har det blitt vanlig å snakke om nye religioner og new age. Foregangsmenn og -kvinner for denne idéstrømningen hentet inspirasjon både fra eldre vesterlandsk gnostisisme og fra østerlandsk religiøsitet. Den moderne teosofiens grunnlegger, Madame Blavatsky, har vært kalt new age-bevegelsens mormor. Den vordende KRL-lærer bør gjøre seg kjent med disse idéstrømningene.
