Betraktninger over Frelserens skikkelse

En bok som setter Jesus i sentrum.

"Famlende har jeg forsøkt å uttrykke det som ble åpenbart for meg, når jeg festet mitt blikk på deg. Herre, jeg har kun villet beskrive noen trekk i ditt ansikt, noen øyeblikk fra et inderlig samvær med deg, og litt av en helt personlig erfaring." 

”Herre, kjenner jeg deg virkelig, eller kjenner jeg bare det jeg har lest og hørt om deg?” Slik uttrykker ”en munk fra østkirken” seg i boka ”Jesus”. Men det var en av gjestene på en retreat som syntes ”Jesus-boka” så gammeldags ut, og i tillegg var skrevet på gammel-dags dansk, hun orket ikke å lese i den. For meg som har levd med boka ”Jesus” gjennom mange år, ble det en vekker. Noe måtte gjøres for at innholdet skulle bli lettere tilgjengelig. 
Det er ”munkens” erfaringer med en levende og personlig Gud og Frelser, som treffer oss like mye i dag. Det er ikke bare teologi, men ”begeistring” for Jesus – som predikanten og retreatmannen Edin Løvås ville ha sagt. 

Først tenkte jeg at den måtte oversettes direkte til norsk, (men det hadde noen gjort før, visstnok uten å lykkes helt). Etter hvert ble det klart for meg at innholdet burde bearbeides noe; det var gammelt stoff. Etter å ha lest "Den indre rytmen" der Charles Rigma utdyper ord og tanker fra Henry Nouen, fant jeg formen: Jeg valgte å hente ut enkelte av munkens betraktninger, for å utdype og aktualisere dem, og la dem bli til bønner. For den opprinnelige boka "Jesus" er en bok så tettpakket med innhold, at man blir nødt til å fordøye det hele gradvis, for så å gli over i bønn.

Som lutheranere er vi opptatt av ”nåde”. Men jeg tror vi ofte bare er best på teorien om nåden, men likevel lever videre i mye av vårt eget strev og egen kraft. Denne munken har fått tak i nådens virkelige liv, den nåden som angår hele livet - når man vandrer sammen med Jesus. ”Herre, du er blitt trett av å søke etter meg. Men du har ikke gitt opp selv om veiene er lange og strevsomme å gå. Og nå har du satt deg der hvor du vet at jeg vil komme forbi …. (der) venter du på meg.” ”Det er i vår hverdag … at Jesus vil møte oss.” (Kvinnen fra Samaria, Joh.4.)